Pantra

... av kjedsomhet. 

There's absolutely nothing to do. Og jeg orker ikke å bruke cash på dritt fordi jeg er sånn... herregud, husker ikke hva det heter en gang, men sånn som Onkel Skrue i Donald Duck er. Sånn som ikke vil bruke penger bare. Just like that. Even if we/they have money. Bare vil ikke bruke. Kanskje fordi jeg sparer til en del også da, men likevel. 

Herregud, hva går det av meg? Jeg kjeder meg aldri! Sånn egentlig. 
Finner alltid på noe å gjøre. Om det er å klistre bilder på gitaren eller på veggene, eller ta bilder (som jeg ikke kan, siden kameraet er ødelagt og jeg ENDA ikke har fått fikset det) eller gå en tur eller danse med musikk på full guffe (bare når jeg er alene hjemme da. Mamma er på jobb og stefaren min er døv - not really, but seems so - så det spiller ingen stor rolle, haha)... Eller lage spillelister jeg kan legge inn på minnepennen min eller lese en bok eller spille... Men; jeg har hørt alt. Jeg har spillt alt. Jeg har ikke flere vegger å klistre dritt på. Vaskedamen var her i går, så det er 100% ryddig OVERALT og jeg har sett alle filmer vi har og lest alle bøkene. Jeg orker ikke å bake igjen, for det har jeg gjort 2 ganger allerede den siste uka, og mat? Er ikke så sulten ennå at jeg gidder å sette i gang med taco'en vi bestemte oss for å ha i dag. Gitaren min var jo en del av kunst&håndverkprosjektet mitt, så den er på skolen for vurdering, så kan ikke (altså, jeg KAN, men det blir ikke det samme) skrive ny sang, og jeg er lei av å spille på pianoet nå. Og jeg orker ikke gå å sminke meg til spesielle ting, som en havfrue eller til julefest eller what the effing heller. 

Så, for første gang i historien kjeder virkelig Martine seg.
Men så er det delvis hennes egen feil også, når hun ikke har energi nok til å gidde å GJØRE noe med masse folk, men det er kanskje fordi jeg er litt syk også. Kvalm. Vondt i magen. Hes og hodepine. Mamma har hatt det hele uka stakkars, så tror kanskje jeg er blitt smittet... 

Dritstygge bilder for iphonequality er upåklagelig. Yup.

Thug life. 

Woah, fabolous! 
Glemte at jeg tok opp 6 forskjellige superhero/actionfigurer-filmer på tv i går, haha, lol! Så Green Lantern, Superman, Batman, Spiderman 1 & 2 og divdivdiv, here the nerd come!

By the way: utrolig bra band og en veldig fin sang her!

Overskriften sier alt. Lol. Love that I hate and love y'all. <3 ;* 

 Neida, herregud, er ikke blitt totalt fjortisunge siden sist. Bare nesten. Bittelitt liksom. Men på en god måte altså! Just saying. Men, jeg savnet Pantrabloggen. Så jeg er tilbake her! Fremdeles uten kamera though, men jeg har i hvertfall en iphone å nøye meg med, og et videokamera. Og en forjævlig forkjølelse.

Anyways, we snakkes, men NÅ, skal jeg endre designet til noe mer meg-ish!

Dette er... muligens det mest alvorlige "nå slutter jeg"-innlegget jeg har lagt ut. For... altså... jeg har begynt å blogge på en ny blogg, kalt sixteensweet.blogg.no, og jeg har virkelig ingen planer om å slutte der, ettersom bare navnet på bloggen inspirerer meg. Ja, altså, katta mi har ikke dævva, det er IKKE derfor jeg ikke lenger vil blogge på pantra(katta mi sitt navn til dere noobs).blogg.no, men... jeg blir bare ikke inspirert nok her. Menmen; forandring fryder! Kanskje jeg kan bruke det ultrasyktstygge iphonebildene mine her under som eksempel? Jeg vil forandres, men ikke mye. Jeg vil nå målene mine. Bli bedre innen musikk, flinkere på skolen, tynnere, mer sparsom, blidere og generelt mer optimistisk, ja alt, og til det? Inspirasjon. Og det får jeg ikke her, desverre. 

I CAN'T REALLY SEE THE "GOOD" IN "GOODBYE", BUT I THINK THIS IS IT. 

sixteensweet.blogg.no

- Martine. 

Altså... Kjære elskere.

Jeg slutter her. Pantra.blogg.no er "desverre" ikke helt over, og det vil den aldri bli, men jeg skal blogge på en litt mer spesiell måte på sixteensweet.blogg.no! Gå inn og les det som står der, så forstår dere. Dessuten sier bloggnavnet litt om hva jeg faktisk blogger om der! 

Så; det jeg faktisk vedder (og som sagt; en FAKE) 100lapp for, er at dere også har skiftet/byttet/slettet en blogg og laget en ny en før. I dare you. 

Btw; jeg elsker livet atm. Følelsen av lykkelig forelskelse som plutselig er litt ulykkelig... Å være en vennene dine savner... Å dra på sykebesøk til vennene dine som er syke... Å få sykebesøk... Å avtale koselig ting med folk du er glad i... At familien samles... Å spille mario fordi det minner deg om barndommen, og å kose med pusekatten når du leser favorittboka di fra barndommen med stearinlysene på, og dagen etter er det prøve og du ser på vennen din og bare "wtf, I didn't practise dis, u?!" og så er alt på gang om igjen....

Jeg følger tilbake på instagram forresten; Pantramartine, og weheartit(link)

Tre ganger hurra for lungebetennelse. LET'S BLOW A PARTY AND FUCKING CELEBRATE THIS SHIT!!

Det er alt jeg har å si. Har nå hatt streptokokker OG Mykoplasma Lungebetennelse i to uker. Pencilinkuren jeg fikk på sykehuset for to dager siden har virket mot den lille streptokokkeren jeg hadde, men lungebetennelsen ble jeg ikke kvitt med det første. Og siden jeg fremdeles var syk etter to dager med pencilin (har gått på det før også, OG det bruker å virke ganske kjapt), ble husets lege aka mamma litt redd og ville dra meg med tilbake til legevakta, så de siste to timene har jeg brukt der. 

Nå skal jeg gå å dø, fordi jeg har piller/kapsler på størrelse med... ja, jeg aner ikke hva det er på størrelse med, men de er for stor til at JEG skal kunne svelge den uansett. Fordi jeg tilogmed tygger yoghurt for å klare å svelge det. Dere ser poenget mitt? Jeg kommer til å dø.

Btw, ja, jeg er positiv når jeg er sjuk. Så... alt jeg vil fortelle nå er at jeg skal fortsette videre på http://martinegramstad.blogg.no/ og selvfølgelig; min elskede tumblr: http://pantra.tumblr.com/ og min aller mest elskede elskede kjære elskede; http://weheartit.com/Pantra. 

Btw; jeg er blitt redhead/ginger igjen! Happyface :-D

Hei. Jeg blogger. Etter ti dager. Ingen unnskyldning. Min blogg, min valg, mine meninger. Jeg ønsker å legge ut alle mine tanker rundt 2012. Drep meg. Høye lys, lyder og varme + flammer. De tingene i verden jeg hater mest. Jeg kommer i år igjen til å gjemme meg i en snøhule eller mellom to biler. Eller i en snøhule i mellom to biler.
Bedre føre var.

Var på kino i går. Har egentlig fått streptokokker igjen, og har selvfølgelig den illeste typen. Jeg er så fucked. Hele meg er døøød. Men jeg klager ikke... Herregud, fuck dere om dere ikke sender meg sjokolade. Jeg er datter av Chuck Norris, og jeg klarer HELT fint å finne fram til under senga di i mørket.

I will cum... >;) 

Men; jeg og Maren gikk rundt i byen i går til tross for sykdommen (som ennå ikke var SÅ ille da), og vi spiste Ben&Jerry's som trøst... og så møtte vi min aller søteste venn; Anna (I love you hunnybum!) og hennes søte Anniken og Karina... og så gikk vi fire (A, A og K + Meg) på kino... skulle se Sherlock.. Ohno, fullt. Skulle se dragetatto-ettellerannet = for seint ferdig i forhold til bussrutene våre, og så, randomly, endte vi på bakerste rad i filmen 

HYSTERIA

 Og den handler om Seksuelt frustrerte middelaldrende kvinner på slutten av 1800tallet, og en ung kjekkas (fyfaen, hot. I forhold til resten av filmen) som driver med... hva skal jeg si... profesjonell fingring? Og den er basert på reality.... Og på slutten finner de opp verdens første elektriske, vibrerende dildo, og kaller den jollymolly. Og to ender knuller sånn i 5 sek av filmen. Det var høydepunket. Har aldri blitt så våt i trusa i mitt liv assa.

Kødder bare. Den siste altså. Haha, lol...... Omg, jeg går å dør. 

BTW; HAR VERDENS KJEKKESTE, FINESTE, MORSOMSTE STALKER SOM SKAL UT MED MEG I MORGEN <333333333 HERREGUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUD, LYKKERUS!

En sang, som i det siste har betydd en del for meg, er den sangen ovenfor her. Lukk øynene, hør pianoet, føl teksten, vær sangen. Den gir meg håp. Twilight er en saga jeg lenge har vært fan av. Selv før filmene rullet over lerretet verden over og alle begynte med dette "Taylor Lautner/Jacob er sååå hot lizzaam!" eller "Team Edward, han er sååå kjekk!". Soundtracket til filmene er faktisk bedre enn filmene. De eneste gode skuespillerne er faktisk Robert Pattinson og Kristen Stewart og resten er litt bob-bob, og Taylor Lautner ligger på bånn av den lista. Du kan fysisk se at han tenker over hva han skal si når. Men, men. Som sagt, så er soundtracket til alle filmene bra, men i Breaking Dawn part 1, så var det bare fantastisk, og denne sangen, denne sangen beskriver så mye. Om ikke bare av Bella og Edward sitt liv, men om alles. Sangen gir meg håp.

Og av en eller annen grunn er det håp jeg trenger nå. Jeg føler meg så fjern. Ikke bare litt heller, men jeg føler at verden er noe jeg ikke kan forstå. Det er en påstand, som jeg med glede godtar, men som likevel forstyrrer hjernen min litt. Hjertet også. 

Har nok ikke nevnt det før, men jeg går på noe type hudkremgreier, som man får på resept fra hudlege + piller, som vil rekonstruere huden min, og dermed vil jeg flasse av all den gamle huden, og ny hud vil bli lagt oppå. Det brenner som et helvete, og ja, jeg har begynt å flasse og det er drittørt, men det er nesten verdt det. Nesten. Hvorfor? Jeg vil aldri få en kvise igjen i mitt liv. Aldri. Så dere får ikke noen bilder av meg de neste månedene.

Jeg er faktisk ikke sikker på hva jeg ville gjort, men jeg ville nok i hvertfall tatt flere sjanser, og sluttet å sagt nei til ting jeg vet jeg egentlig fortjener. Jeg ville gjort alt i min makt til å selge så mye musikk, og leve så mye av musikk, at jeg kunne tjene millioner, for så å gi omtrent alt bort til de som faktisk trenger det. Jeg ville reist rundt og hjulpet de som sulter, som ikke har hjem, og litt sånt, men ikke minst; jeg ville ikke stengt meg selv inne. Jeg må slutte å stenge meg inne. 

Hva gjør jeg for å hjelpe meg selv? Hører på Paramore og Insomnium, selvfølgelig! Jeg tror jeg står i evig takknemlighet til Lucas, for at han viste meg Insomnium. Har aldri hatt noe til overs for metal og sånt, men Insomnium er liksom så melodiske samtidig. Veldig Paramore-musikk, bare med growling. Det er liksom growlingen jeg ikke liker, men jeg kan leve med det. 

Hva gjør jeg når jeg ikke blogger? Oj, det var et veldig godt spørsmål du. Jeg går jo i 10. klasse, og har en del lekser. Henger bittelitt med venner (kanskje ikke så ofte som før, men jeg klarer det bare ikke), og er syk. Jeg irriterer meg over at det snart er jul (det betyr trossalt shopping... grøss), og irriterer meg over meg selv, samtidig som jeg blir overrasket over hva jeg klarer. Jeg sover VELDIG lite for tiden. I det store og hele, så sovner jeg i hvertfall nå, men jeg sover ikke godt. Uansett hva. Jeg føler meg dømt til et søvnløst liv. 

Og snart er det jul ja. Det betyr at da blir det lenge til jeg får sett alle vennene mine, fordi alle stresser rundt. Jeg skjønner meg ikke på jul, og har vel aldri gjort det. Selvfølgelig er det koselig, men er det virkelig nødvendig å bruke masse penger på dilldall man bare bruker en måned i året uansett? Jeg trenger bare filmene, juletreet pyntet og julemate, julelukten, julepynten og juleklærne, så er jeg egentlig set to go. 

Jeg er lei av mas fra Bufetat, og jeg er lei av mas fra folk rundt meg som tror at småting skal ødelegge hele livet deres, og klage over det. Jeg er 15 år, og jeg har lært en ting i livet, som jeg tror alle burde forstå (og innse selv), og det er: life goes on. 

Jeg vil også ha en slags kunngjøring her! 
Kanskje flere da... 1; jeg er bifil, og ser ingenting rart eller feil ved det. Nei, jeg interesserer meg kanskje ikke for jenter så mye som jeg gjør for gutter, men jeg vil ikke la andre bestemme over eller for meg lengre. Ingen tro i hele verden skal fortelle meg at jeg bare kan like gutter.  Jeg liker folk pga. personen de er, ikke fordi tissen deres står ut eller inn. 

En annen ting er at jeg SKAL trene mer. Jeg SKAL. Men inntil videre må jeg sørge litt først. Blir så vinterdepressiv, og alt som skjer for tiden går så sinnsykt sakte, men jeg vet at jeg bare kommer til å være deprimert frem til 21. desember, og deretter fra 24. desember til 2. januar eller noe sånt. I tillegg skulle jeg ønske at alle kule folk og kule venner kunne bodd ved siden av hverandre, slik jeg gjorde med flere av dem når jeg var liten. 

Alt og alle er like mye spredd utover som beina til Britney Spears liksom. I hate it. 

Jeg skal bli litt mer happy, og litt mindre emo. Jeg er egentlig ganske glad, det bare virker ikke sånn, fordi det er sånn jeg er. Jeg er lykkelig når hjertet hopper opp i halsen, og jeg tror jeg skal dø av lykke, men bare minutter senere er det hele back to the usual stuff. 

As I like to say; 

- og nå er jeg sulten. Og trøtt. Og i tillegg må jeg få tak i julegaver og pakke og rydde og whatever. Det snør forresten. Både en god og dårlig ting. 

Jeg mener egentlig bare å si hei, for så å si hade. Jeg har ingen blogglyst. Eller julelyst. Jeg har ingen lyst. Jeg er bare fjern. Av gode grunner. Noen dårlige også, som den jævla hodepinen (men tror jeg bør kutte ned på PCbruken for å bli kvitt den og det... er vanskeligere sagt enn gjort... så det er min egen feil. Utenom at ALLE har det nå pga. noe smittsomt.. Men det er litt min skyld). Men jeg er lykkelig. Nesten. Litt stresset nå før jul. Jeg orker bare ikke. I det hele tatt. Noe som helst. Jeg er bare død og sliten. Men får sånne tider da ALL inspirasjon og motivasjon er tilbake, and then we're back in black. Jeg må bare gi meg selv litt visdom og viljestyrke. Så skal jeg klare å leve det livet jeg VIL leve. 

Og inntil videre skal jeg henge med venner. Feire jul. Dra i ørtogførti bursdager rett før jul (så.. teit å være født rett før jul. Det betyr DOBBELT innkjøp av gaver. Juksepaver. Og det betyr også dobbelt stress når omtrent alle vennene dine er desemberkidz)... bake... kjærleik... musikk.... egentlig det samme, gamle, kjedelige, men jeg liker det sånn. Tror jeg. 

Yo. 

[Arkivbilder 2011]

Året er snart over. Snøen kom i går. Kameraet mitt er fucka. Jeg har 70 000 prøver og fremføringer(deriblant Spansk i morgen). Jeg er syk, og orker ikke å tenke. Jeg har fått flere GODE venner. Jeg har sett Audrey Hepburnfilmer. Jeg har vært avhengig av weheartit. Jeg er avhengig av humoren til Camilla, David, og ikke minst; Lucas, min nye person-jeg-har-skummelt-mye-til-felles-med-mamma-sa-ingenting-om-skjult-mistet-tvilling-ved-fødsel?!.. Jeg har slått opp med ipoden min (trykk her, så får dere se grunnen). Jeg har fått bedre karakterer siden sist. Jeg har sovet omtrent like godt siden sist (altså forferdelig). Jeg har begynt å ta opp sang- og pianotimer som jeg har mistet siden sist. Jeg har fått meg kjole til ballet siden sist (og jeg gruer meg. Jeg hater ball og sånne pynta og oppstasa greier). Jeg har shoppet julegaver siden sist (aaargh, hater shopping), og jeg har funnet mye ny musikk. Deriblant Insomnium og f. eks sangen deres Decoherence. 

Hva har dere gjort siden sist?